| 1871 |
De første planene fremmet av forstmester Hans Gløersen på Voss. Forslag til å bygge en sidebane til jernbanen mellom Bergen – Oslo – Stockholm. |
| 1893-1903 |
Traseundersøkelser av flere alternativ. Myrdal – Flåm eller Voss – Stalheim – Gudvangen. |
| 1904-1916 |
Vurdering av ulike banealternativ, landeveistrikk, kabelbane, tannstangbane eller adhesjonsbane. Ulike sporvidder; normalspor 1435 mm eller 1067 mm smalspor. Vurdering av trekkraftalternativ; damp, bensin eller elektrisk drift. |
| 1908 |
Stortinget vedtar Myrdal – Flåm i jernbaneplanen. Estimert antall reisende pr år 22.000. |
| 1916 |
Stortinget vedtar adhesjonsdrift på normal sporvidde (1435 mm). |
| 1923 |
Stortinget vedtar elektrisk drift og løyvingsplan for hele anlegget. |
| 1924 |
Et stort år for Flåmsbana. Anlegget starter opp. 20 tunneler, av disse ble 18 drevet av håndkraft. Å borre ut en løpemeter med tunnel tok et månedsverk. Totalt 5.692 meter tunnel og 20,2 km jernbanelinje skulle ferdigstilles. Arbeidsstyrken varierte mellom 120 – 220 personer. Innsatsen på banen varierte med den nasjonale økonomien, som igjen hviler på internasjonale konjunkturer. |
| 1936 |
Arbeidet med skinnelegging begynner. Trekkrafta kommer fra et lite damplokomotiv.. |
| 1940 |
Ferdigstillelsen av prosjektet var planlagt. Leveranse av elektrisk lokomotiv og kraftverket ved Kjosfossen. Det var først i 1942 en tok sikte på å åpne banen. Ved krigsutbruddet i april 1940 stod det igjen å legge 5 km med skinnegang. Okkupasjonsmakten krevde at arbeidet med banen ble fortsatt. Alt 1. august 1940 ble banen åpnet for midlertidig trafikk. Dette er den reelle åpningsdatoen for Flåmsbana. |
| 1940-1942 |
Godstrafikk med damplokomotiv (NSB type 25 – nr. 228, 455, 424 og 425): Maksimalt 8 aksler med bemanna skurebrems på hver vogn. Kjøretiden nedover var 65 minutter og oppover 80 minutter. Vanntårn på Berekvam stasjon, som ligger halvveis. |
| 1941 |
Persontrafikk tillatt fra 10. februar etter at tre lokomotiv fikk bygd inn ekstra mottrykksbrems på dampsylinderen og skinnebremser. Departementet vedtar at navnet skal være Flåmsbana. |
| 1942 |
Anlegget blir formelt overlevert til NSB, Bergen. Regulær trafikk fra 1. mai dette året. |
| 1944 |
Elektrifiseringa og kraftverket i Kjosfossen står ferdig. Transformatorene til de elektriske lokomotiva (El 9) blir utsatt for sabotasje, og sprengt i filler av en norsk motstandsgruppe fra Oslo. Elektrisk drift blir igangsatt først 24. november. |
| 1947 |
Elektriske lokomotiv blir levert (El 9)og de første aluminiumsvognene kommer på plass. Dampdriften slutter. |
| 1940-1952 |
Gjennomsnittlig årlig økning på 11 % i passasjertallet. |
| 1953-1969 |
Persontrafikken blir stabilisert på ca. 115.000 reisende hvert år frem til 1969. Flåmsbana blir sjelden omtalt på en positiv måte i aviser og tidskrifter. Diskusjonen og meldingene i media handler stort sett om nedlegging. Men det skjer gradvis forbedringer i produktet, vognene får høyttalere og Kjosfossen holdeplass får perrong (1968). |
| 1958 |
Direkte sovevogn til Oslo. En stor politisk sak kom igjennom. |
| 1969-1979 |
Trafikken øker med ca 10 % i året, og tallet blir holdt stabilt på ca 175.000 reisende. |
| 1976 |
Jernbanerestauranten på Myrdal stasjon blir lagt ned, etter nesten 70 års drift. |
| 1978 |
Morgenekspressen fra Oslo stopper på Myrdal stasjon. |
| 1979-1989 |
Stor økning i trafikken, spesielt først i 1980 åra. Diskusjoner om å legge ned banen stilner. Trafikktallene ligger på ca. 200.000 reisende i året. |
| 1982-1983 |
Trekkrafta blir endret. Arbeidshesten El 9 blir utfaset etter 35 åres drift. Den ombygde El 11 blir satt i drift sammen med motorvognsett BM 69 fra 1984. |
| 1992 |
Flåm får veisamband da helårsveien mellom Oslo og Bergen åpnes. |
| 1992-1994 |
Ny stasjonsbygning blir åpnet i Flåm 1992, og jernbanerestauranten blir gjenåpnet på Myrdal stasjon i 1994. Trafikken øker dramatisk og når 380.000 reisende i 1994. |
| 1997 |
Sovevognen fra Flåm blir tatt bort. |
| 1998 |
Flåmsbana blir overtatt av Flåm Utvikling as. Formålet er å sikre helårsdrift av jernbanen. Flåmsbana blir første ”privateide” jernbanestrekning i Norge. Store investeringer i nytt togsett; seks lokomotiv (El 17) og 12 vogner med nostalgisk interiør, personlig guiding og hyppige togavganger (10 daglige avganger i sommersesongen). |
| 2000 |
Plattformen på Kjosfossen holdeplass blir ombygd til en stor og åpen terrasse. |
| 2005 |
Flåmsbana setter ny passasjerrekord med 475 033 reisende. |
